cd Schuberts Winterreise i norsk innspilling

Franz Schubert: "Winterreise" Njål Sparbo, bassbaryton, Einar Steen-Nøkleberg, klaver Njål Sparbo og Einar Steen-Nøkleberg med interessant innspilling av Schuberts "Winterreise".

For et år siden utkom en av de mest radikale nytolkningene av Schuberts "Winterreise", gjenfortolket av den sveitsiske komponisten Hans Zender. Siden da har dette verket hatt en annen betydning for undertegnede. Går det fortsatt an å gjøre Schubert på tradisjonelt vis etter dette? Det går selvsagt an, men utøverne bør ha noe helt spesielt på hjertet.

Nylig utkom Njål Sparbos versjon, et på mange måter imponerende arbeid. Sparbo er antagelig det nærmeste man kan komme en "self made man" i norsk sangermiljø. Vennlig og uforferdet skaper han sitt eget løp, med et repertoar innen både klassisk og nyere musikk, og i alle genre.

Sparbo er meget aktiv både i konsertsalen og på plate. Så også med "Winterreise", som vel er hans beste innspilling til dato. Men Sparbo ikke bare synger, han editerer tekstgrunnlaget, skriver platens booklet, og tar seg like godt av plateproduksjonen samtidig.

I de fleste sammenhenger ville arbeidet falt igjennom på ett av disse punktene, men Sparbo kommer stort sett helskinnet gjennom prosessen. Bare det avtvinger respekt.

Og det er mye som er bra ved denne innspillingen. Har så Sparbo noe på hjertet rent sanglig og fortolkningsmessig? Han plasserer seg i hvert fall trygt i en klassisk fortolkningstradisjon, som er full av kravstore forbilder. Etter en litt reservert åpning kaster han hemningene i "Die Wetterfahne", men utover i sangene blir det tidvis noe stillestående over tolkningene hans.

Grensene er hårfine mellom tilbakeholdenhet og passivitet, og Sparbo kontrollerer ikke alltid dette. Best er han i de sangene som fordrer større ekspressivitet.

"Winterreise" er en sangsyklus om fremmedgjøring, om døden, og om reisen som romantikkens sentrale metafor for begge disse forhold. En fremføring må på ett eller annet vis oppheve pretensjonene om bare å fungere som kunstverk for å kunne gjenskape verkets egen indre kraft. Men Winterreise er også et verk som er eksemplarisk i likestillingen av sang og klaver, ja i mange henseender er pianisten den som etablerer uttrykket idet hvert eneste forspill er nærmest ikonaktige karakteristikker. På denne innspillingen serverer Steen-Nøkleberg så å si tolkningen på et fat. Det er mesterlig og originalt Schubert-spill, gjennomarbeidet og dirrende av intensitet.

Ett ord til slutt om platecoveret, som er et lite under i seg selv. Guri Dahls reseptive foto som fanger inn følelsen av vinter gir platen en spesiell og vakker innpakning og angir den frosne kulturen som Schuberts verk gjenskaper og formidler med slik nerve. André Bjerke har forøvrig gjengitt den fint i sin oversettelse av Wilhelm Müllers dikt, en oversettelse som Sparbo er våken nok til å inkludere i tekstheftet.

Geir Johnson - Aftenposten, 31.07.1996