De glade tyveårene

KONSERT:
Tromsø Symfoniorkester, Kammerensemble. Dirigent: Bjarte Engeset. Solist: Njål Sparbo. Sparbebankens Festsal

"Med musikk hovedsakelig fra de glade 20-årene, før 1929 og før de tyske nazistenes valgseier i 1932, markerte Tromsø Symfoniorkester det nye året i Sparebankens festsal fredag kveld. Under den noe fremmedartete betegnelsen "Music Hall-stil" fremførte ensembelet musikk av engelsk, fransk og norsk herkomst med et strålende musikalsk overskudd. Dirigenten Bjarte Engeset var igjen i sitt rette element, og solisten Njål Sparbo imponerte nok en gang med sitt glimrende stemmemateriale, velegnet også for vårt århundres musikk.

Tromsø Symfoniorkester trekker med denne konserten opp interessante konturer for sin repertoarpolitikk mot slutten av dette vårtstormfulle århundre. Dette gjelder både i forhold til å utvikle sine musiker-ressurser og demonstrerer samtidig en fleksibel bruk av disse med en distriktsvennlig profil. I tillegg bidrar det musikalsk til en bedre forståelse av vår egen tids klassiske musikk. En edlere innfallsvinkel til, eller argument for, en konsert og en virksomhet kan våre kulturpolitikere neppe tenke seg.

Mellomkrigstidens musikk
Hele det europeiske kulturliv i våret århundre må i utgangspunktet forstås i forhold til verdenskrigenes og da spesielt den andres tragiske faktum. Felles for konsertenes tre utenlandsek komponister, Walton, Martinu og Poulenc, er ad de er født omrkring år 1900 og opplvede to verdenskriger. De startet sin karriere like etter den 1., ble forbudt (i 13 år) over store deler av Europa under den 2., og representerte musikkstiler og komponistgrupper som ble bindeledd og forbilder for etterkrigstidens unge samtidskomponister. Den norske komponisten Bjørn Kruse (1946) kan i denne sammenheng ses på som en representant for disse. I denne konserten savnet jeg tyske komponister som Hindemith, Weill eller Dessau på konsertens program.

Mellomkrigstiden, kan man si, var preget av en eksperimentell optimisme og i noen tilfelle avantgarde rabulis,e (dadaisme) i forhold til borgerlige og konvensjonelle tradisjoner fra seinromantikken. Men allerede fra 1910 hadde Stravinskij "sjokkert" Europa med sin "neo-klassisisme.

Dyktige utøvere
Komponistene søkte bevisst helt nye veier og nye klanger, noe som blant annet bidrer til å forklare den utradisjonelle og friske instrumentering. Ja, i denne musikken ligger flere av nøklene til forståelsen av vår egen, såkalt vanskelig tilgjengelige klassiske samtidsmusikk.

I det sprudlende utdraget fra William Waltons "Facade" med sitt primært rytmisk artikulerte og delvis uforståelige, men likevel morsomme tekst, kunne vi, i Njål sparbos strålende fremførelse, kanskje ane et mulig slektskap med og forbilde for Jan Erik Volds deklamasjonsteknikk fra 1960- og 70-tallet. Ensemblet poengterte musikkens lette kabaretstil og sceniske preg i motsetning til det etterfølgende nummer, Gohuslav Martinus "La Revue du Cuisine", med ren musikalsk nerve og seriøse bearbeidelse av samtidens populære og spenstige danserytmer.

Bjørn Kruses verk "Animal - The Tale of a Compulsive Intruder" ble, til tross for vakkert utformede klanglige kvaliteter og eteriske karakter, en sentimental pastisj i forhold til kveldens hovedverk "Le Bal Masque" av Francis Poulenc. Verket ble kveldens musikalske høydepunkt der franskmannens klanglige og arrangementsmessige raffinement, med stadig skiftende og sceniske karakterer, møtte sitt utøvende motstykke hos dyktige musikere. Svetlana Orlovas gnistrende fiolinspill kom virkelig til sin rett på samme vis som Njål Sparbos samg, som på den annen side, gikk inn i ensemblets klanglige hele, mer enn å spille en solitær rolle.

Konserten bar preg av (ny-)satsning og enrusiastisk spilleglede hos alle de dyktige utøverne, og Tromsø Symfoniorkesters kammerensemble fremstod, i motsetning til forrige gang, som et musikalsk samlet og gjennomarbeidet hele, under Bjarte Engesets intime ledelse.

Morten Johan Svendsen, Nordlys,15. januar 1996