Italienske miniatyrer

KONSERT

Hugo Wolf: "Italienisches Liederbuch"
Siri Torjesen, soparn, Njål Sparbo, bassbaryton & Einar Steen-Nøkleberg, klaver. Universitetets Aula.

Det kan klinge storslått av Hugo Wolfs italienske miniatyrer også når de slås opp på bredt lerret, førtiseks i tallet, som i Universitetets Aula i går kveld.

Da skjønner du hvorfor store Lied-sykluser så sjeldent fremføres i sin helhet, fordi du får nærkontakt med hvor stort register de krever av utøverne for å løftes ut av gjentakelsens og monotoniens velkjente baner.

I så måte var det bemerkelsesverdig hvor distinkt hver især av sangene fikk klinge ut, grepet som en gest i flukt, som glimtet av et følelsesutbrudd, eller folkdet ut som en hel fortelling i lite format.

Uimotståelig
Det sier en hel del om Siri Torjesens og Njål Sparbos format som fortolkere, for anledningen i Veselina Manolovas diskrete regi, som avstemte sangernes kropp og bevegelser etter tekst og musikk, slik at poenget med hvert av numrene sto tydeligere frem.

Det er flere nyanser i Wolfs musikalske verden enn man fikk høre i Aulaen i går kveld. Men den slags innvendinger blir for bagateller å regne, mot Siri Torjesens og Njål Sparbos evne til å åpne hver av sangene for uttrykket i dem; sanger som i sine finurlige og finstemte konstruksjoner har lett for å lukke seg om seg selv.

I besettelse
Uforbeholdent tok de musikken i besittelse, og minnet oss om at de begge for tida rår over stemmer som klinger vakrer og rikere enn de fleste andre i deres generasjon. Slik drev de temperaturen i været underveis. Ikke gjennom dramatikk av ulikt slag, men rett og slett i kraft av den varme løden i vokalklangen.

Da blir Hugo Wolf uimotståelig, som et mangefassettert blikk inn i kjærlighetens forunderlige verden.

Ståle Wikshåland, Dagbladet, 3. mars 1995